fredag 27. mai 2016

Gå ikke til kilden, gå til nærmeste spring

 

Tidenes beste Georg Johannesen-seminar er over, og med det trekker jeg meg gradvis ut av arrangementskomiteen, som jeg har vært medlem av i fem år. I den anledning har jeg funnet fram en nekrolog over Georg Johannesen (22. februar 1931 - 24. desember 2005) jeg skrev i januar 2006 i Bok og bibliotek da jeg var redaktør der:

Det er ikke i Bok og biblioteks ånd å trykke nekrologer. Spør ikke hvorfor. Det bare er sånn. Denne teksten må derfor betraktes som unntaket som bekrefter regelen. 
 
Georg Johannesen er død. Det er dumt at noen som har mer å by på dør. Tomheten og stillheten etterpå blir enda mer tom og stille. Det er lettere å gråte ut sin sorg for eksempel når noen endelig får fred etter et langt og smertefullt sykeleie. Likevel hadde det vært enda dummere om han hadde dødd etter lengre tids tiltakende taushet og glemsel. Nå sjokkerte han oss igjen og det kommer vi til å huske ham for.

Han er blitt minnet vidt og bredt, i flere omganger, i mange forskjellige massemedier. To aviser som han pr. tradisjon hadde et i det minste anstrengt forhold til, Klassekampen og Dagbladet, har hedret ham gjentatte ganger. Regjeringen sendte selveste Øystein Djupedal til bisettelsen.