S T I L L E B E N

"Det er fascinerende å være vitne til at litt eksklusive kortfilmer kommer ut til folket. I hvert fall til en liten del av folket. Chris Erichsens Stilleben er en enkel film - og en svært kompleks sak. Kameraet tar oss gjennom uskjønne landskaper, istykkersprengt fjell, forlatte arbeidsplasser, lutende husvegger, knuste vinduer i råtne rammer og ganske mange forunderlige og barnlige installasjoner eller etterlatenskaper, som et slags estetisk virkestoff. Det går en skinnegang gjennom landskapet, men det er ikke fare for at det kommer tog, banetraseen er gjengrodd. På en liten platting er det dekket bord. Kanskje barn har lekt der. Så er det annet leketøy i trærne, og i gresset, hvor som helst men ikke overalt. Vi er forundret og tenker over tolkninger som vi ikke får klarhet i. Det er engasjerende.

Chris Erichsen bruker alle sine fag og former. Han er musiker, skribent, scenekunstner, filmskaper m.m. og vi ser i Stilleben at han er god til å trekke med seg sterke medarbeidere og medskapere. Han er født dansk, i 1955, sies det i bloggen hans. Den aktuelle filmen heter altså Stilleben." 
Einar Guldvog Staalesen, Mørkets opplevelser, NRK P2, 19. august 2016
 

 

(Still life/Nature Morte/Natura Morta/Naturaleza muerta/мртва природа/صورة زيتية)

(scroll down for english)

Noen famler seg fram gjennom et et karrig, forlatt landskap på en øy hvor noe ubestemmelig, tilsynelatende dramatisk, har skjedd. På sin vei finner det ukjente subjektet spor etter menneskelig aktivitet, som vitner om at noen har forsøkt å meddele seg til verden. 

From the set:
Noen ringer, men ingen tar telefonen. En neddempet, søkende, repetitiv samtale i voiceover, mellom en mann, en kvinne og et barn følger vandringen. En strykekvartett famler seg fram i et udefinert musikalsk landskap…

Flere hendelser, konkrete og mentale bilder, har gitt impulsene til denne filmen: Skyggen etter 22. juli, et fotografi av en arbeidsløshetskø i det sørlige Europa og bildene av flyktninger som driver i land og legger ut på vandring.
 
Stilleben har en smak av apokalypse og byr ikke på noen åpenbar samfunnsmessig, politisk løsning. “Løsningen” ligger her i filmen selv, dens streben etter å se samfunnsmessige og politiske problemstillinger fra et kunstnerisk ståsted.
 
I Stilleben ligger spenningen i uttrykket i stor grad i samspillet mellom en rekke likestilte elementer: Det visuelle, scenografiske uttrykket, musikken, voiceover-dialogen, og skuespillernes ekspressive, skulpturelle innsats.

Summen av alt dette håper jeg skal framstå for seeren, med den danske filmskaperen Jørgen Leth´s ord, som ”et dikt i tilblivelse”.

Chris Erichsen, regissør

Still Life
 
Somebody grope their way through a a barren, desolate landscape on an island where something indefinable, apparently dramatic has happened. On its way the unknown subject finds traces of human activity, which testify that somebody has tried to communicate something to the world.

Someone calls but no one answers the phone. A subdued, seeking, repetitive conversation in voiceover, between a man, a woman and a child follows the trek. A string quartet is groping their way in an undefined musical landscape ...

Several incidents, concrete, and mental images, have given impulses to this film: The shadow after 22 July, a photography of an unemployment line in southern Europe and the pictures of refugees drifting ashore and embarking on a long walk.

Still Life has a taste of apocalypse and offers no obvious social, political solution. "The solution" is here in the film itself, its aspiration to see social and political issues from an artistic standpoint.

In Still Life the tension in the expression lies in the interaction between a number of equally important elements: The visual, scenographic expression, the music, the voice-over dialogue, and the actors' expressive, sculptural efforts.
The sum of all this I hope will appear to the viewer, with the Danish filmmaker Jorgen Leth's words, as "a poem in creation".

Chris Erichsen, director

Photos from the set: Kristin von Hirsch

Credits:

A film by
CHRIS ERICHSEN

Scenography
INGHILD KARLSEN

Music
RATATOSK QUARTET
LARS MAGNUS STEINUM (violin) , MATIAS JENTOFT (violin), JACOB DINGSTAD (viola), IVAN VALENTIN ROALD (cello)
Recorded by GEIR BREMER ØVREBØ

Cast in order of appearance

Outdoor:
KAREN HØIE
SVEND ERICHSEN
VANJA KERN VESTENFOR
ANETTE RÔDE HAGNELL
ALIREZA DJABBARY
JOACHIM NESS THU
GEDDY ANIKSDAL
JULIAN BLAUE
SVEIN GUNDERSEN
HARALD KOLAAS
MAYA VORLAND
TROND HANNEMYR
LARS MAGNUS STEINUM
MATIAS JENTOF
JAKOB DINGSTAD
IVAN VALENTIN ROALD

Indoor
MADS HENNING JØRGENSEN
MONICA BORG FURE
LEO MORENO CHRISTIANSEN

Voices:
MIA HABIB, HÅKON MATHIAS VASSVIK, LEO MORENO CHRISTIANSEN

Photo: KETIL KERN, SVEIN OMMUNDSEN
Visual postproduction: MATT WILLIS-JONES
Sound: GEIR BREMER ØVREBØ, CHRIS ERICHSEN
Makeup and catering: VERA ERICHSEN BJORØY
Boat: ESPEN THORESEN H T
Still photo: KRISTIN VON HIRSCH
Produced by: CHRIS ERICHSEN, KETIL KERN

Filmed on the islands of Gressholmen and Heggholmen in inner Oslofjord -
thanks to the local condominium, Simen Bang Hansen and Tone Garmann. And thanks to the Lunde-family for lending us their house at Vålerenga.
 
© KERN FILM OG VIDEO 2016